top of page

Hva er gestaltterapi?

Gestaltterapi er en humanistisk og holistisk terapiform med utgangspunkt i gestaltpsykologien og er opptatt av hele mennesket: kropp, tanker, følelser og intuisjon. Gestalt fokuserer på deg selv i møte med deg selv og i møte med andre.

Metoden tar utgangspunkt i øyeblikket her og nå med den erkjennelse at fortiden er forbi og fremtiden enda ikke her. Det er dette øyeblikket du kan gjøre noe med, ved å bli mer bevisst på nuet med følelser, tanker, intuisjon og kroppsfornemmelser.

Når du utvider din bevissthet om deg selv får du flere kreative måter å forholde deg til livet ditt på.

 

Videre får du tilgang til de atferdsmønstre som hindrer deg i din livsutfoldelse. Da utdanningen bl.a. legger grunnlaget for å jobbe med kommunikasjon, konflikthåndtering og samarbeid, passer den godt for alle som jobber med mennesker. Gjennom å erkjenne deg selv som du er, starter endringsprosessen.

Gestaltprosessen

Holisme - helhet

Helheten er større enn summen av delene

Holistisk tilnærming stadfester det komplekse ved personer og hendelser, alle relevante dimensjoner er inkludert. En del av essensen her at på virker du en del så har det innvirkning på alle andre.

awareness

Det å være klar over, oppmerksom på, være seg bevist eller være var på – det er det hele prosessen bygger på. Awarness er det subjektivt opplevde av det som foregår i meg, omkring meg eller i relasjon mellom meg og mine omgivelser. Oppmerksomhet (attention) er en bevist prestasjon.Det å gi oppmerksomhet signaliserer en hensiktsmessig fokusering: Jeg konsentrer oppmerksomheten mot et bestemt mål.Det å bli oppmerksom kan også skje spontant ved at noe uvanlig skjer i omgivelsene. Oppmerksomhet kan også tvinges i en bestemt retning. Den vil da ikke bli etterfulgt av awarness, som signaliserer en gestaltdannelse, gjennkjennelse, a-ha opplevelsen uteblir.

figur og grunn

Den enkelte oppfatter omgivelsene som et hele, og reagerer i forhold til den helten som de ser. Dette er sammensatt av de stimuli som personen direkte oppfatter og de stimuli som personen ikke oppfatter. Fokusert oppmerksomhet organiserer deler av omgivelsene til et synlig hele – EN GESTALT- som trer frem som figur- dominerer feltet av inntrykk. All informasjon vokser frem av å meningsfullt relatere en FIGUR i feltet av inntrykk den til sett i – GRUNNEN.

GESTALTDANNELSE og FULLSTENDIGGJØRINg

Den umiddelbare situasjonen en person befinner seg i, er konturert ut fra individets bevissthet om seg selv, awarness av omgivelsene og bevissthet om forholdet mellom de to. Denne bevistgjorthet av forholdene involvert i en bestemt situasjon utgjør en gestalt, et meningsfullt mønster eller sammenheng. Opplevelser som har blit avsluttet i nuet, fullført, vil gå tilbake til grunnen (bakgrunn) og noe annet vil danne forgrunn, figur.

BEVISSTGJØRING AV BEHOV.

 

Gestaltpsykologien fastholder at enhver person, lik en organisme med innvendige fysiske, psykologiske og biokjemiske prosesser, eksisterer i sammneheng med omgivelsene. Behov dukker opp og kommer i forgrunnen, går så gradvis tilbake i grunnenetterhvert som de får oppmerksomhet og blir møtt. En persons erkjennelse til enhver til vil sentrere rundt det klare bildet og adferden vil bli styrt mot å tilfredstille det dominerende behov. Awarness vil resultere i lukking av den nåværende gestalt og fremkomst av en ny.

Klargjøring av gestalten

Bevist erkjennelse av nuet leder til «gode» gestalter. «Gode» gestalter forekommer når personen ikke har uferdige opplevelser som opptar oppmerksomheten og forstyrrer erkjennelsen av nuet. Forvirring er fordrevet, dersom det er snakk om å løse et problem, vet vi akkurat hva som må gjøres. I den naturlig gestaltdannelses prosessen arrangerer behov, begjær, ønsker eller interesser seg etter prinsippet om klarhet og utmerkelse. REGEL: DEtmest pressende behovet bestemmer den klareste figur. Med andre ord, BEHOV STYRER ATFERD.

lukking

I vår persepsjon tenderer vi mot å se helheter, vi forsøker å avslutte og fullføre våre opplevelser. Når de ikke blir lukket kan de gå inn å danne bakgrunn- livsopplevelser/erfaringer. Vi gjenkjenner dette i personlige forhold, at vi forsøker å avslutte/lukke selv om det er vanskelig. Vi har en tendens til å bære rundt på uavsluttede opplevelser og ubearbeide følelser i forhold til dem. Dette vil farge vår opplevelser i nuet og hindre oss i å være helt til stede.

bottom of page